Avtale med Mattilsynet en milepæl for KSL
Matmerk og Mattilsynet har inngått samarbeidsavtale med bakgrunn i at Mattilsynet har anerkjent KSL-standarden som nasjonal retningslinje for landbruket. Avtalen innebærer utveksling av informasjon og faglig samarbeid for å sikre effektivt tilsyn med matproduksjonen på norske gårder
– Så vidt oss bekjent, er Norge det første landet som godkjenner én standard som nasjonale retningslinjer for kvalitetssikring i primærproduksjonen, sier adm. direktør Harald Gjein i Mattilsynet.
– Denne avtalen er en milepæl etter mange års KSL-arbeid, fastslår adm. direktør Ola Hedstein i Matmerk.
KSL (Kvalitetssystem i landbruket) administreres av Matmerk, og KSL-standarden stiller krav til dokumentasjons- og kvalitetsarbeidet i all norsk plante- og husdyrproduksjon. Kravene er tilpasset EUs hygienedirektiv og Mattilsynets anerkjennelse innebærer at norske bønder som følger KSL-standarden tilfredsstiller myndighetenes krav til egenkontroll av virksomheten. Også varemottakere og dagligvarehandelen legger KSL-standarden til grunn for kvalitetsarbeidet i primærproduksjonen.
– For bonden er dette en stor besparelse. KSL komprimerer et svært omfattende regelverk på rundt 2 500 sider, forteller Hedstein.
Effektivt tilsyn
Formålet med avtalen mellom Matmerk og Mattilsynet er også å sikre effektiv ressursutnyttelse og legge til rette for et risikobasert tilsyn. Mattilsynet får tilgang til Matmerks revisjonsdatabase som inneholder informasjon om eksterne KSL-revisjoner og bøndenes årlige egenrevisjoner. Mattilsynet er også observatør i KSLs faggrupper for planter og husdyr. I tillegg legges det opp til årlig gjennomgang av samarbeidet, og det vil bli regionale møter mellom Mattilsynet og KSLs revisorer for å utveksle informasjon, som for eksempel bekymringsmeldinger, og for å drøfte aktiviteter og regelverk.
– I tillegg til det formelle ved at KSL-standarden godkjennes som nasjonale retningslinjer, er det viktig for bøndene å vite at Mattilsynet og Matmerk samarbeider og har samme mål for kvalitetssikringsarbeidet. Ved å dele på informasjonen kan vi arbeide praktisk og nyttig. Mattilsynet kan dimensjonere sin tilsynsvirksomhet og målrette innsatsen. Det betyr ikke at vi vil nedprioritere fokuset på primærproduksjonen, men vi får nå bedre oversikt og kan føre hyppigere tilsyn der vi mener det er større risiko for at noe kan skje, sier Gjein.
– Vi vil finne gode løsninger som fører til mest mulig effektivt arbeid både for oss og bonden, og vi kan konsentrere oss om det som er kritisk og viktig for næringens omdømme. Når KSL-standarden utvikles videre, vil vi følge opp de behov Mattilsynet avdekker, sier Hedstein.
Mattrygghet
– For mattryggheten er det som skjer først i varekjeden ute hos primærprodusentene svært viktig. Og det er helt grunnleggende at forbrukerne har tillit til det offentlige og næringen. Mattilsynets ansvar er å overholde regelverket, men det er næringen selv som må ta ansvar for å produsere trygg mat. Det ansvaret kan aldri Mattilsynet ta på seg, understreker Gjein.
– Ingen er feilfrie, og hvis det skjer noe i matkjeden, er det viktig å ha gode rutiner og systemer for å begrense skadeomfanget, og da er samarbeidet med Mattilsynet viktig, sier KSL-ansvarlig Tom Roterud i Matmerk.
Bildetekst: Matmerk og Mattilsynet markerte sin nye samarbeidsavtale hos mjølkeprodusent Tor Arne Karterud. F.v. Ola Hedstein, Tom Roterud, Karterud og Harald Gjein (Foto: Håvard Simonsen)